(40) Førtiende tankestrek

Som vi ser var fru Tanketom slett ikke stygg.
Men hun led av at hun var alt annet enn trygg.
Og om det er så laget at en så er gjort
så vil en aldri få til, men misslykkes, fort.

(39) Trettiniende tankestrek

Gjaldt det husdyr, beundret fru Tanketom hest.
Av de alle på gården var hesten nok best.
For en hest kunne virkelig ri i galopp!
Og slik kjente hun tanken, så den slags var topp.

(38) Trettiåttende tankestrek

Når fru Tanketom arbeidet, det jevnt og trutt,
håpet hun på at arbeidet aldri tok slutt.
For var arbeidet ferdig ble arbeidet målt.
Det å bli hadde aldri fru Tanketom tålt.

(37) Trettisjuende tankestrek

Når fru Tanketom satte seg ned med en bok
var hun helt sikker på at hun ville bli klok.
Men når boken var ferdig, og kunnskapen gitt,
var fru Tanketom alltid litt dummere, blitt.

(36) Trettisjette tankestrek

Slik fru Tanketom så det var himmelen ild
ned til jordens justis kommet for å bli mild.
For i himmelen skinte det. Jorden var sann.
Så hun tenkte seg alltid at hun var som vann.

(35) Trettifemte tankestrek

I fru Tanketoms korpus var der ingen trang
til å virkelig satse og gjøre et sprang.
Men hun elsket å gå fra en pidestall ned.
Det gikk sikkert og ordentlig for seg. Hun gled.

(34) Trettifjerde tankestrek

Det var ikke så mye fru Tanketom så.
Men hun kikket som gal om i luften det lå
en forventning til deklamasjon av ens dikt.
Hun ble gal av at en kunne finne på slikt.

(33) Trettitredje tankestrek

Det var en gang fru Tanketom virkelig lo.
Det var den gang de sammen på kjøkkenet sto
og en kopp med kakao fikk krem som sin topp.
Siden det var fru Tanketom svært glad i kopp.

(32) Trettiandre tankestrek

For fru Tanketom også var det selvsagt unt
en tilfeldig til middag å gå grøten rundt.
Men om mannen i huset på det vis var lur,
ble fru Tanketom skikkelig, skikkelig sur!

(31) Trettiførste tankestrek

Hva fru Tanketom skjønte, var at det var dyrt,
det som ikke ble ledet men bare ble styrt.
Så hun priste og æret et hvert maleri
som hun ikke så vitsen med, nettopp fordi.

(30) Trettiende tankestrek

I fru Tanketoms verden var all mulig lyst
klart forbundet med praksisen lært å gi bryst.
Så hun skjønte seg ikke på menn som ga alt
og var glade når endelig de sammen falt.

(29) Tjueniende tankestrek

Var fru Tanketom blid var fru Tanketom rund.
Men om fruen ble sint, så gikk rundingen sund.
Så herr Tanketom så til at hun ikke sprakk,
ved å starte hvert oppmøte med å si takk.

(28) Tjueåttende tankestrek

Når fru Tanketom av og til uvirksom var
engasjerte hun seg med å gjøre seg klar.
Engasjert var hun alltid. Hun sto alltid på.
For hvis ikke så ville hun skikkelse få.

(27) Tjuesjuende tankestrek

Da fru Tanketom faktisk var virkelig rik
var det i hennes verden til stadighet slik
at fru Tanketom snublet på veien hun gikk.
For hun så alltid opp, var det noe hun fikk.

(26) Tjuesjette tankestrek

Om fru Tanketom ikke fra nede gikk opp
kunne ikke fru Tanketom være på topp.
Så fru Tanketom startet hver samtale sunn
ved å gjøre det klart at hun var helt på bunn.

(25) Tjuefemte tankestrek

Det var uaktuelt for fru Tanketom i
enhver sammenheng hun sto i skyldig å bli.
Hun var kristen. Og kvinne. Og udannet ei.
Så om hun måtte elske så tok hun på vei.

(24) Tjuefjerde tankestrek

Gikk fru Tanketom ut så gikk hun også inn.
Og da måtte hun alltid gå ned noen trinn.
Men som en anonym kunne hun kontrollert
da forholde seg til det som var regulert.

(23) Tjuetredje tankestrek

Der var en ting der gjorde fru Tanketom sprø.
Hun ble gal av at åkeren måtte ha frø.
Om den sak ble forkynt henne ble hun helt vill
og erklærte at åkeren bare var snill!

(22) Tjueandre tankestrek

Det var fint når fru Tanketom ville det slik.
Hun var rik på et skjønn. På et skjønn var hun rik.
Så hun gjorde det slik at det lyste i hvitt!
Så for kjæremåls mulighet var det helt fritt.

(21) Tjueførste tankestrek

Når fru Tanketom virket, så virket hun gal.
For hun opptrådte alltid i henhold til mal.
Om der ikke var noe å holde seg til
tok fru Tanketom skikkelse av imbesill!

(20) Tjuende tankestrek

I fru Tanketoms verden var allting befalt.
Så hun gråt, eller hylte, når noe gikk galt.
For det viste fru Tanketom at hun ble prøvd.
Og hun godtok det ikke, at det var behøvd.

(19) Nittende tankestrek

Når fru Tanketom utforsket sin telefon
så fru Tanketom ut som om hun var spion.
For hun kikket. Så kikket hun plutselig opp,
som om noen med myndighet hadde sagt stopp.

(18) Attende tankestrek

Om fru Tanketom fotfeste fikk, ble hun øm.
Det å fotfeste få var for henne en drøm.
Det kom ikke på tale å gå ut i fra.
Hun ble stående der hvor hun hadde det bra.

(17) Syttende tankestrek

Da fru Tanketom oppfattet været en dag,
tenkte hun det var fint at det var til behag.
For hvis ikke, så ville hun bare bli lei.
Det var bedre, det mente hun, at hun var grei.

(16) Sekstende tankestrek

Da fru Tanketom aldri i tvil var, ble det
en tumult den gang hun fikk en fotball å se.
Hva hun visste, var at der var ball og var mål.
Men hun trodde at alt der var laget av stål.

(15) Femtende tankestrek

Fikk fru Tanketom brev, tenkte hun alltid på
at det hadde seg slik at et brev alltid lå
gjemt i en konvolutt når det til henne kom.
Det var bedre med e-post, var da hennes dom.

(14) Fjortende tankestrek

Når fru Tanketom syklet, så brukte hun gir.
Og da red hun av sted med et nydelig flir,
for hun mente at koner var ordnet så der,
med et gir han håndterte, den mann som var kjær.

(13) Trettende tankestrek

Fikk fru Tanketom ros, ble hun alltid svært glad.
Og da tok hun seg alltid et styrkende bad.
For en må være skitten når det er slik fatt,
sa fru Tanketom, ivrende, at en er matt.

(12) Tolvte tankestrek

Når fru Tanketom øvde, det kunne jo skje,
var fru Tanketom sint, for hun tenkte på det
at en blomst ikke øver, men bare blir til.
Så hun kom alltid til at sånn øving er dill.

(11) Ellevte tankestrek

Når fru Tanketom tenkte, så tenkte hun lurt.
Og da tenkte hun alltid på om det var spurt
hvorfor verden var ordnet i kvinner og menn,
nå som det var blitt slutt på patron og på penn.

(10) Tiende tankestrek

I fru Tanketoms verden var kvinnen en sak
som var egnet bekymringsløst til å ta tak.
Så fru tanketom fant ut at hun ville bli
en soldat og befri hva det hadde å si.

(9) Niende tankestrek

Når fru Tanketom tegnet, var hun i sitt ess.
Ikke det at fru Tanketom var noe tess.
Det var heller den ting at hun slett ikke var
en ekspert. Så av vanlig regress var hun klar.

(8) Åttende tankestrek

Da fru Tanketom giftet seg, var det fordi
hun så for seg at hun og en skatt skulle bli.
Men det tok ikke lang tid før skatten ble slik
at den var som en avgift for pengekjær rik.

(7) Sjuende tankestrek

Når fru Tanketom ikke var på, var hun av.
Hun fant glede så vel i galopp som i trav.
Men det hendte hun satte seg ned med en sang.
Og da lød det som om hun var opptatt med sprang.

(6) Sjette tankestrek

Til fru Tanketoms største behag var en mann
som var høflig. Hun hatet en udannet hann.
Så hun spurte, svært enkelt, hvert hankjønn hun så
om det ikke var mulig at han kunne gå.

(5) Femte tankestrek

Hva fru Tanketom syntes var merkelig gøy
var å finne på ting når hun hengte opp tøy.
Hun tok rosa og hengte ved siden av blått.
Og hun lo så hun hylte, og frydet seg godt.

(4) Fjerde tankestrek

I fru Tanketoms hode var kvinner og klær
på et vis til å ligne med fugler og fjær.
For som fjærdraktene over fuglene lå,
hadde kvinnene jo også klesdrakter på.

(3) Tredje tankestrek

Når fru Tanketom tenkte at hun var i bruk
måtte hun alltid tenke på kjøkkenbords duk.
Det var sikkert nok best at på bordet den lå.
Men det så bedre ut når den ikke var på.

(2) Andre tankestrek

I fru Tanketoms hode var hjerte og sinn
ikke annet enn rødme i menneskets kinn.
Så hun mente at hjertet å kue var bra.
For et rødmende kinn er jo ille å ha.

(1) Første tankestrek

Det var noe fru Tanketom så på som hvil.
Hun var flink til å styre når hun satt i bil.
Hun tok sete som sjef og beordret hver sving
så den stakkars sjåføren fikk gjort ingen ting.